JuliasMom

å jeg får virkelig ikke sove. Jeg har så veldig vont i magen, puh... Sitter å funderer på om jeg skal klappe sammen pcn å legge meg til for å sove en gang til, tenkte bare at jeg skulle skrive litt først.

Livet er slik det alltid har vert, med litt endringer. Fra høsten av flytter jeg å Julia mest sansynelig tilbake hjem, hjem til Sverige. Jeg har hatt lyst til det helt siden jeg flyttet til Norge, men skole å utdannelse har satt en stopper for det. Ikke minst har jeg jo fått et barn her, er ikke bare å flytte da. Men nå har jeg å min besteveninne diskutert for å nakkdeler med det å flytte, å jeg har bare kommet frem til at jeg kommer til å ha det mye bedre når jeg er hjemme enn hva jeg noen gang kommer til og få det her. Jeg er oppvokst i Sverige å jeg føler meg Svensk, selv om jeg er født i Trondheim på St.Olavs med to Norske foreldre å bare Norskt i slekten så langt tilbake man kan se utenom mine søsken som bor i Sverige da.

Jeg savner alt med å være hjemme å jeg vil virkelig tilbake. Når jeg har det bra så vi Julia natulig også få det bra, uansett om det blir en stor forandring å et nytt språk så trur jeg at vi får det fint der. Det blir veldig trist å flytte fra slekt, familie å de få vennene som jeg har fått her, men jeg må tenke på oss. Min fremtid ligger ikke her å det vet jeg godt. Situasjonen er selvfølgelig ganske stressende siden det er ikke noen som har fått denne infoen enda. Nå vet jo ikke jeg om noen i slekta leser bloggen min, men jeg tviler. Jeg vet ikke hvordan jeg skal si det. Ikke minst, hvordan skal jeg fortelle det for faren til Julia? Jeg vet at mange kanskje mener at jeg er egoistisk, men dere vet ikke hvordan den situasjonen er uansett. Julia sin pappa sitter å venter på beskjed fra UDI om han får bli i Norge eller ikke, mest sansynelig så får han ikke det for han har fått avslag flere ganger. Nå prøver han en gang til for Julia sin skyll. Om han fåt oppeholds tilatelse så er det ikke noe som hindrer han fra å flytte til Sverige, han har ingenting i Norge uansett, men jeg føler at jeg har ventet på han i snart fem år nå, mitt liv må starte en gang det også! Jeg er snart 23 å begynner å få litt aldersnojja, hva skal det bli av meg? Uansett hvordan jeg snut å venner på det så er ikke svarene på mine spørsmål i Norge.

Jeg har prøvd å tatt det opp med pappa å stemoren min før, det er veldig sårt for dem å de gjør alt de kan for å få meg til å bli. "Du har jo hele slekten din her å det har Julia også!", å det er sant! Det blir veldig vanskelig for meg å dra fra Bente (stemor), pappa, søsken å annen slekt som står meg nerme, men jeg føler at jeg må.

Etter farmor døde så ble dette noe jeg tenkte mer å mer på. Jeg ville være med om farmor sine siste år, å det fikk jeg. Nå har hun gått bort å da føler jeg enda mere at jeg ikke har noe å bli for. Fordelene for meg å Julia med å flytte er større enn nakkdelene. Selv om jeg skulle ønske at jeg kunne si at blod er tykkere enn vann så kan jeg ikke det... Når jeg har bott så lenge i Sverige så har jeg bildet meg en egen slekt der som betyr like mye for meg som den jeg har her, kanskje litt mere. Håper at ingen i min slekt leser dette for det sårer sikkert.. Selvfølgelig betyr de ikk mere enn søskene mine, pappa, Bente å Tone + familie å tantebarn, men jeg har 3 søsken i Sverige også, å søskenbarn å en ekstra familie. To av de tre søskenene mine i Sverige er jeg oppvokst med, vi har kranglet, slått, sakt sygge ord til hverandre, lett, beskyttet, grått å alt mulig sammen å de betyr masse for meg. Spesiellt nå når den ene ikke har det så bra å jeg føler at jeg som storesøster burde passe på...

Hele situasjonen er ganske trist, men jeg kan ikke rå for at pappa tokk meg med til Sverige etter at mamma døde. Jeg forknipper Trondheim med sorg å tristhet, for det er det jeg husker. Jeg husker ikke noe før mamma å stefaren min døde, men jeg husker den dagen de døde ned til minste detalje. Samme med begravelse, å se de døde, tiden etter osv. Det er så my tristhet for meg som jeg sikkert kan jobbe med men som jeg velger å ikke jobbe med, for man skal tilate seg selv å være trist også! Selvfølgelig så har jeg nå fått masse gode minner også å vi har det jo bra her, men vi kommer til å ha det enda bedre i Sverige, det er hjemme liksom...

Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal si det til alle. Pappa kommer til å bli så lei seg. Skal jeg skrive det på sms eller skal jeg dra dit å prate med de? Jeg vet at Julia betyr masse for de å pappa har til og med sagt til meg at hver gang Juli sier "Morfar" så smelter hjertet litt. Å det gjør meg vont at han ikke kommer til å høre det like ofte fra henne, men jeg lover at vi kommer å hilser på så mye vi kan, jeg lover!

Jeg sitter oppe nå sånn mitt i natten å tenker på dette med å krenke noen. Noen ganger så synes vi at det ikke gjør så mye å andre ganger er det som at man har drept noen. Det spørs på når du sier det, hvordan du sier det, til hvem du sier det, hvem som sier det å hva det handler om. Sier jeg "Jævla neger" til et svart menneske, da er det "hetts mot folkgrupp" som det heter på Svensk (kan ikke det Norske utrykket) å det kan man få fengelse for. Sier jeg "Jævla fetto" til en tykkas da er det liksom litt mere greit, hvorfor er det sånn? Det var noen som sa "Men det handler om de menneskene som allerede er utsatt å ikke.", okej? Så det er greit å si "Jævla fetto", "Jævla blåøyde idiot!", "Jævla beinrangel" for at det ikke er "utsatte mennesker", men det er ikke greit å si "Jævla homo", "Jævla neger" eller "Jævla jøde!"? Man reagerer ikke like mye over alle de sangene om som ex 50cent har laget der han synger "nigger", men hadde jeg laget en akuratt lik sang hadde jeg blitt kalt rasist. Jeg forstår at det er sånn å jeg forholder meg også etter de normene som er satt, men HVORFOR er det greit for en svart person å kalle en annen svart person for "neger", eller hvorfor er det greit for en feit person å kalle en annen feit person for feit?

Nå synes ikke jeg at man skal si neger til noen i hele tatt, men jeg spurte en kompis av meg (som kommer fra somalia) om dette når vi gikk på ungdoms skolen å da sa han at han ikke tar seg ille ved om jeg sier at han er en neger, men han tar seg ille ved om jeg skulle si jævla neger for da er det et skjells ord å det er jeg enig i. Det er på en måte litt mere greit at en veninne sier at jeg begynner å bli feit enn at en ukjent, uven eller "venn" og for den saks skyll sier "Jævla fetto", eller?

Men skal man ikke respektere det uansett hva? Alle er vi jo forskjellige. Grunden til at noen er svarte er jo for at de kommer fra land som er varmere å har mere steikende sol enn hva vi i Norge har å at den svarte huden fungerer mere som et uv filter. Samme som det er noen folkeslag som har mere hud over øynene for at de opprinnelig kommer fra en plass der det blåste mye å var kald vind å dette hudlaget skyddet øynene. Enn vi Normenn da, hvorfor er vi hvite? Det er jo rett å slett for at det er så jævlig kalt her å vi ble designet på en tid da det ikke fantes fly som tokk oss til Arfika for å dra på ferie to uker om sommeren, vi trenger rett å slett ikke den svarte huden..

Nokk om unyttig fakta. Jeg har ofte lurt på hvor ordet "neger" eller "nigger" som de sier i amerika kommer ifra. Niger er jo et land med svarte mennesker, er det derifra? Eller var ordet neger oppfunnet lenge før landet fikk sitt navn å det kanskje fikk det for at det bodde svarte mennesker der? Det er hvertfall et ord som ofte ble brukt når svarte mennesker var slaver før i tiden, det er nokk derfor vi slår så hart ned på det nå for at en farve ikke skal forknippes med hva de hvite idioterne før i tiden mete var rett, eller? Men da er vi tilbake på rute ett da. Om ordet neger/nigger omtrent betyr slave, hvorfor går da svarte mennesker runt å kaller hverandre for neger? Det er også mange hvite som kaller sine svarte venner for neger, ikke sant? Jeg ville jo aldri ha kalt mine venner, svarte, hvite, gule, gåre, røde eller blå for "slave", så hvorfor er det da greit noen ganger å andre ganger får du fengelse for det?

Jeg er hvertfall uenig i det. Man skal ikke få lov til å kalle noen for neger, man skal ikke få lov for å kalle noen for "jævla homo", man skal ikke få lov til å kalle noen for "jævla fetto!", man skal ikke få lov til å kalle noen for "Jøde svin", å grunden til det er jo at det sårer! Jeg mener også at svarte mennesker burde ha mere respekt for seg selve og sine likefarvede at de slutter å bruke ordet neger. Si heller kompis, mann, bruttern eller bruk personens faktiske navn.

Når jeg tenker på 22 Juli så tenker jeg på alle de som er igjen etter dette, hele Norges folk. Alle ble berørte av det som skjedde den 22 Juli 2011 i Norge, alle følte noe. Det er 77 mødre å fedre som mistet barne sitt den dagen, enda flere søsken som mistet en bror eller søster. Enda flere mistet en slekting, å mange mistet venner. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det kan ha vert å være en av de som overlevde utøya, hvordan har de det idag? De som var der ute, de som ble skutt mot å kanske til og med ble truffet. Alle de er overlevende, noen er kanskje levende døde? ABB skøt mot vannet, folk flyktet fra plassen. Den yngste som var på øya var bare 8 år gammel, det er ett år eldre enn hva mitt tantebarn er idag. Det er 5 år eldre enn hva Julia er om ett par månter...

ABB mener (som jeg har forstått det) at han valgte Utøya på grund av at det var AFU som var der. Det er alltså ungdomer, det viste han. Har han samme politiske mening nå som han hadde når han var mellom 8- ca 25? Jeg hadde en helt annen mening om hva som burde gjøres når jeg var 17 enn hva jeg har nå. Det er noe de trudde på da, de kanskje hadde hatt en helt annen mening om 5 år, men han ga de ikke en sjangse. Han skøyt å drepte for å hjelpe mener han. Det eneste han har hjelpt til med er at jeg nå forstår at du vet aldri. Barna dine er aldri trygge. Din beste venn kan være borte i morgen. Han har også hjelpt meg å forstå at terror å hat ikke har en religion eller hudfarve, derfor kan jeg aldri dømme noen igjen for at de kommer fra et vist land.

Det sårer meg ganske dypt at han sier å mener at raseblanning ikke skal forekomme, alle skal holde seg til sitt. Da er ikke mitt barn godt nokk, for han. Heldigvis kan jeg ikke bry meg mindre om det! Men det er enda en påminnelse om hvor vanskelig Julia kommer til og få det i livet. Hun er ikke helt Norsk, hun er ikke helt Kurder. Hun hører ikke hjemme i noen hudfarve annen enn hennes egen. Hun er unik å speciell! Finnes ikke mange eksemplarer av hennes folkeslag. Hun er speciell på den beste måten, men jeg er redd for at hun kommer til å møte mennesker som ikke mener det samme som meg å sier det til henne.

Det er viktig å føle tilknyttning, at man hører hjemme et sted, tenk om hun ikke får kjenne på det? Vi flytter mest sansynelig til Sverige, da kommer Julia til å være halt Norsk, halt Kurder som bor i Sverige. Hun kanskje blir one of a kind der!

Noe helt specielt <3

Jeg har ikke fått noe intrykk av at Julia vet så mye om 22 Juli. Hun var nesten 2 år når det skjedde å det eneste hun forstod som jeg trur er at mange folk var triste for noe som hadde skjedd. Vi var på Trondheim torg å leverte blomster å tente lys men jeg trur ikke at hun er innforstått med hvorfor. Nå er det 9 månter siden å Julia har utviklet seg en hel del på den tiden å jeg trur at hun har fått med seg mere enn hva jeg trur. Jeg synes ikke at man skal skjerme barna fra virkeligheten. De har rett til å vite om ting som skjer, men med måte. Hun ser ikke nyheter med oss osv eksempelvis. Men de har barne nyheter på NRKsuper etter barnetv å det pleier vi å se på. Jeg vil at hun skal forstå litt av det som har skjedd å der viser de ikke noen ekkle bilder osv, men de forteller sannheten om det som har skjedd på en måte slik at barna kan forstå. Før har jeg tenkt at det nokk er litt mye for Julia å ta inn, å det er det nokk også. Men etter jeg leste en på vg der foreldre kunne stille spørsmål til en mann som svarte som psykolog angående saken så følere jeg meg ganske lettet at Julia ser disse nyhetene. Det virker som at han mente at det var bra for barna å se de slik at de får noe innblikk selv om de ikke forstår så mye av det enda så kommer dette også være en del av fremtiden å da er det fint at hun har fått med seg litt selv om hun mest sansynelig ikke forstår mye av det.

Leste også at ABB hadde svart på hvorfor han ofte smiler når han er på fengslingsmøtene å da hadde han svart gjennom sin advokat at dette er noe han gjør når han er stresset. Det er litt godt å høre at han faktiskt ikke med vilje sitter å hånler alle pårørende å offere i ansiktet. Jeg leste også at en mor som hadde mistet sitt barn på Utøya skulle ønske at ABB ble skutt der. Jeg er ikke en pårørende å jeg kjenner heller ingen som var der (bare bekante) å jeg vet ikke om det er derfor jeg ser det på en annen måte? Jeg er ganske glad at han ikke døde... Jeg forstår at mange skulle ønske å se han død men etter min mening så er det mye bedre at han skal pines i fengsel i utallige år å om han noen gang kommer ut så kommer han til å bli så hatet at han mest sansynelig må fly landet, om han ikke blir drept vil si. Han kan heller ikke bare fly landet å dra til Sverige, han må dra langt. Da får han inblikk i hvordan det er å være flyktingen... Han kommer til å lide resten av sitt liv. Vi kommer aldri å glemme det som skjedde, men vi kommer til å gå videre. Men hver gang noen ser han så kommer han til å få hatord etter seg på gaten osv. Han kommer til å være levende død. Han har også gitt utrykk på at han sliter med å være innelåst hele tiden. Vell, det er best at han venner seg til det for slik kommer han til å sitte i utallige år fremover. Han kommer til og med bli hatet inne i fengelset! De kommer til å behandle han som dritt. Han kommer absolutt ikke til å leve godt. Han kommer til å "leve", til å være levende død! Å det føles godt synes jeg!

Jeg så litt rundt på youtube i sta å kom over en vidio som handlet om 22 Juli. Det var virkelig mange negative kommentarer riktet mot Norge i kommentarfeltet unner, noe som gjør meg trist å irritert. Lettere forbannet også faktiskt! Det var kommentarer skrevet på Engelsk om at det som skjedde den 22 Juli var Norge sin feil å at vi som land å nation fortjente dette. Hvordan kan noen si en så grusom ting? Det er vell INGEN som fortjener en slik ting? Ingen land fortjener det! Det var også noen som mente at det ikke gjore noe for at Norge har det så bra ellers å at vi er et sterkt å rikt land så det var nesten på tide at noe dårlig skjedde her også. Forstår ikke hvor folk kan komme frem til den konklusjonen! Syke mennesker!

Norge er et sterkt å fredfullt land for at VI har bestemt at det skal være slik. Norge er et rikt land for at VI betaler skatt. Norge har billige leger for at VI hjelper oss selve til å få det slikt! Det er gratis å gå på skole i Norge for at VI har bestemt at det skal være sånn! Det er demokrati i Norge for at vi er vettige mennesker som har innsett å forstått at det er rett måte å drive et land på. Norge har aldri fotjent å bli terrorisert. Ingen land fortjener å bli terrorisert! Amerika fortjente ikke den 11 September. Afganistan har ikke fortjent alle de årene med krig de har hadd. Irak har ikke fortjent alle årene med krig de har hadd. Ingen land fortjener å bli bombet å ødelakt.

Men takk Norge å den Norske befolkningen! Takk for at jeg fikk den følelsen av at jeg ALDRI noen sinne har vert så stolt over å være Norsk som den 22 Juli 2011! Måten vi som land hånteret det tristeste som har skjedd dette landet på lenge var fantastisk. Takk!

Jeg har enderlig utvidet hullene i ørene mine! Det har jeg ønsket meg lenge for det er jo så fint! Tydeligvis så skal det ta mye lengere tid enn hva det tokk for meg, jeg hadde det litt travelt å det hele var gjort på 2 uker ca, noe som skal ta 5 mnd. Men det ble nå hull å fine er de! Mye vil ha mer å jeg vil ha 7 mm nå trur jeg siden øreflippene mine er så store så ser det bare teit ut når de er så små! Teit men fint!

Er det noen der ute som har utvidet hull i ørene? For det ene hullet lukter liksom litt ekkelt! Jeg vasker de hver dag (siden det er såpass nytt) men bare med vann uten såpe for å slippe infektsjon. Jeg har hørt at om man bruker eifelbein (elefant horn) så skal det ikke lukte men aldri i verden om jeg bruker det! Om man googler å får se hvordan de får tak i de gjennom å skjære av hele ansiktet til elefanten for å få de ut med rota så innser man fort at ingen dyr skal gjennomgå det for at jeg skal slippe at det ene hullet lukter litt rart, noe som sikkert forsvinner etter vert! Å selv om de "bare" skjærer av de så er det utrulig slemt. Elefantene bruker horna sine for å sloss når de skal erøvre en hun elefant! Har de da ikke horn så kan de ikke forsvare seg og familien sin mot andre elefant hanner å da ender de opp uten kone å barn, ikke greit!

Så alle tips er velkomne, men ikke si at jeg skal bruke eifelbein for jeg tar heller ut hullene enn å bruke det.

Jeg har foresten kjøpt "22 Juli armbånd". Kjempe fint som jeg fant på facebook av alle steder! 39,- ink frakt så det var ikke store summen å betale. Dessuten går overskuds pengene til en skole ting så selv om man ikke stemmer AP så trenger man ikke å ha dårlig samvittighet. Det handler om landet å kulturen vår, ikke hvilket parti som ble utsatt.

Jeg har også fått et armbånd av Bente som hun har laget til meg! Kjempe fint!

Å så til slutt! Det irroniske toalett papiret vi har hjemme nå!

Tørk rumpen med kjærlighet!

Inlegget jeg netopp posta er et gammelt som jeg ikke fikk lagt ut for 1 uke siden når det faktiskt skjedde. Men nå tilbake til nåtiden!

God etter påske(?) alle sammen! Vi har hadd det flott i påsken! Hørte dere om den Danskebåten det brann i motoren på? Den var vi på. Det var langt ifra så dramatiskt som aviser skal ha det til mener jeg, var en korselig tur men godt å komme hjem også.
Julia fikk møte sjørøvere, gå på skatte jakt, spise buffé frukost å knaske på godt fra et påske egg. Det var virkelig en trivelig tur, men båten trenger nokk en opp pussing for å si det sånn. Veldig gammelt å slitt store deler av den å det hadde ikke skadet med litt opp puss av lugarene.

Julia fikk bli med opp til kaptein å selv om hun hadde forventet en kaptein sabeltann eller kaptein krok der oppe så var hun mer fornøyd enn hva bildet viser, de fikk jo is!
Til min store skuffelse (å flere fedres hørte jeg) så var det et topp hemmelig oppdrag de skulle på å vi fikk ikke bli med. Ingen over 18 år fikk treffe kaptein å da tenkte jeg at Julia aldri kom til å bli med, men hun var så sikker på at sabeltann skulle være der oppe så hun ble med uansett.

Å så fikk vi høre på en sjørøver historie uten dess like! Denne sjørøver damen hadde nemmelig fightets med slanger, haier, gorillaer å slemme pirater med sine venner! Det var også veldig fint å se at alle sjørøverne var kvinner å ikke menn som det ellers er (kaptein krok, kaptein sabeltann, pinky, langemann osv). Kult med den vrien synes jeg!

Vi har også leiket med Stine og Erlend i påsken! Vi har nemmelig baket oreo/sjokolade/dots/kvikklunsj kake! Veldig god alltså! Å vi koset oss også ellers den dagen! Har også fått beskjed idag om at den 22 Aprill så kommer Mayerth till Norge!! ENDERLIG!! Som jeg har savnet den kvinnen! Godt at hun har fått alle papierer på plass hos onkel Amerika å at hun nå også kan reise hjem når hun vil! Gleder oss masse til det!

Vi har sovet hos pappa å Bente hele helgen vi. Utrulig godt å være her når jeg er sliten siden det alltid er noen å snakke med på kvelden å så går pappa alltid opp med Julia på morgenen når vi er her så jeg kan ligge i sengen å se på taket å fundere på hva jeg ville gjort om jeg fikk en telefonsamtale som lød "Hei. Er det Hege Kolstad eg snakka me? Ja detta va Norsk tipping på Hamar som ringe, du har vunne 35.000.000 på lotto!". Først hadde jeg tenkt at det var en april snar, så når jeg hadde innsett at dette var fakta så hadde jeg kauka ut i lufta å vekt barn å naboer! Så hadde jeg fort vekslet om til å begynne å gråte, av lykke! Den som sier "Penger gjør deg ikke lykkelig", har aldri hadd - på kontoen, tomt kjøleskap å en husleie som skulle ha vert betalt igår. Nå har jo ikke vi det slik, men vi har detinitift stunder da vi har veldig lite penger, men det er greit for jeg får det alltid til å det er ikke noe å gråte tårer over.

Men om jeg fikk den telefon samtalen noen gang (jeg tipper ikke engang vell å merke) så hadde live mitt blitt helt anneledes enn hva det er nå! Jeg hadde tatt lappen, kjøpt hus å bil å en leilighet i sverige. Betalt regninger å satt av noen penger til Julia, et par milioner eller så! Å det som da var igjen hadde jeg satt av til sparing. Så hadde jeg sagt opp overgangstønaden min å jobbet sammens med skolen for uansett så hadde jeg vist at det var noe å falle tilbake på! Sparepenger er en fin, fin ting!

Kanskje skulle tippe? Når man våkner om natten (ja for dette var nemmelig 5 på morgenen før jeg sovnet om igjen) å plutselig tenker på slikt så er det jo bare å innse! Gud har en speciell plan for meg! Tippeguden vil si!

(sånn smålig dobbel moral på dette inlegget med bilde teksten å hva teksten faktiskt handler om.. Men pytt pytt! Man kan jo faktiskt ikke leve på luftsuppe å kjærlighet!)

Akuratt nå så tenker jeg mest på alt jeg burde ha gjort i stede for å begynne. Skulle ha skrevet den bokraporten om Amalie Skrams bok Lucie. Men jeg orker ikke. Er så lenge siden jeg leste den så da må jeg lese den litt om igjen, jeg orker ikke. For jeg vet at når jeg er ferdig med den så har jeg minst 9 igjen, å jeg orker ikke.

Skulle ha renset på gangen også. Hvordan kan man samle på seg så mye dritt? Kaster jo aldri noe så det står jo bare der da, gammelt å stygt.

Skulle ha ringt en veninne å si at vi må ha regnvottene som vi har glemt hjemme hos henne for med den nedbørden vi har i Trondheim nå så er det rart at vi ikke er regnet bort.

Jeg skulle ha ringt pappa å spurt om diverse lover år regler gjeldende ulike ting, å for å bare snakke. Savner han egentlig litt..

Men egentlig så er det en ting som er viktigere enn alt dette. Jeg skulle ha vert på kirkegården.. Jeg har kjøpt lys for flere uker siden, ja jeg har til og med kjøpt en ny lighter for å slippe å brenne meg når jeg tenner de.
Men det et så nært å så sårt enda at jeg vil ikke. Det svir av bare tanken på å dra dit, graven til farmor.

Nå gråter jeg igjen... Den siste gangen farmor å Julia ga hverandre en kos var det akuratt som at begge viste at dette var den siste gangen, siste sjangsen. De klemmet lenge å hart å når jeg tenker på det så får jeg vont. Jeg er så redd for at hun ikke har det bra der hun er nå. Alt spiser meg opp å jeg føler meg som en idiot som gråter etter farmor som om det ikke var helt naturlig, å dø når man snart er 90. Men det er fortsatt veldig vont...

Hon var så opptatt av at jeg å Julia skulle ha det bra før hun døde, det var det hun snakket om med både stemoren min, søsteren min å søskenbarne mitt. "Pass på Hege å Julia, de har ikke så mange." å det gjør meg så trist å tenke på at det var noe av det siste hun tenkte på..

Det virker som at omtrent alle som jeg gikk grevid under samme tid som sist gang er gravide igjen. Jeg er litt sjalu samtidig som jeg tenker "takk å pris for at det ikke er meg!"

Etter ca to år så begynner mange å hvertfall tenke på en til, å jeg kan jo ikke akuratt skryte på meg at jeg er av den uvanlige sorten som ikke engang har fundert på hvordan det hadde vert med to barn. Jeg vil ikke ha fler barn før jeg gifter meg å har kjøpt hus! Utdannelsen skal være i boks til 100% å jeg skal ha fast jobb som jeg har jobbet i en stund sånn at jeg har fått samlet opp mamma penger.

Men jeg blir jo fryktelig baby-sjuk! Det blir jeg virkelig! "18 uker på vei idag, bare 22 igjen! Gleder oss sånn å lille ... gleder seg til å bli store...", hele facebook å alle blogger er overfylt av slike statuser, ikke rart at det rassler i eggstokkene!

Uansett så skal jeg være fornuftig denne gangen! Man trenger mer enn bare kjærlighet for å få et barn, men når kjærligheten er borte så blir det virkelig ikke lettere.

Solstrålen min! Ikke rart at man får lyst på en til!

En dag skal Julia også få bli storesøster, men det er ikke min første prioritet akuratt nå å det et jeg glad for.
En dag ønsker jeg meg ikke noen flere barn for at jeg er redd for at noe skal gå feil. Neste dag skulle jeg ønske at skolen var ferdig slik at jeg kunne fått en til. Men for nå så har jeg det nokk med å prøve å gi det barnet jeg har satt til verden allerede all min kjærlighet, så kommer resten etter vert!